Om Pandamodellen

REGBEF er en befolkningsprognosemodell hvor en kan ta hensyn til ulike forutsetninger om utviklingen på bolig- og arbeidsmarkedet. Modellen beregner resultater for de enkelte kommuner og for hele regionen. REGBEF inneholder gravitasjonsmodeller for både arbeidsmarkedet og boligmarkedet.

I REGBEF beregnes utvikling (etter kjønn og detaljert aldersgruppe) i fødte, døde, yrkesaktive, flytting, pendling, boligbehov, mv. Forutsetninger for beregningene her er forskjellige demografiske rater, boligbehovsfrekvenser og andre boligmarkedsparametere, yrkesfrekvenser og andre arbeidsmarkedsparametere (fordeling av ubalanse på pendling, flytting og arbeidsledige), mv..

Befolkningsutviklingen et resultat av av tre faktorer: fødte, døde og flytting. De demografiske faktorene fødte og døde kan håndteres relativt greit i modellsammenheng. Flytting påvirkes derimot av mange ulike faktorer. Derfor er modellering og håndtering av flytting langt mer komplisert i modellen. Som en følge av dette er det lagt opp til å beregne og styre flyttingen, og dermed også befolkningsutviklingen, på flere ulike måter:

– Trendstyring: Direkte forutsetninger om nettoflytting eller befolkningsutvikling
– Arbeidsmarkedsstyring: Gitt arbeidsplassutvikling og klarering av ubalanse i arbeidsmarkedet via tilpasning i hhv. ledighet, pendling og flytting. Tilpasningen og mobiliteten (turnover) i arbeidsmarkedet kan styres av brukeren ved hjelp av gravitasjonsmodellen for arbeidsmarkedet
– Boligmarkedsstyring: Gitt boligbygging (boligbyggekapasitet) og klarering av boligmarkedet ved hjelp av gravitasjonsmodellen for boligmarkedet. Dette kan styres av brukeren

Ved arbeidsmarkedsstyring påvirkes flytting og utvikling på regionnivå av utviklingen i arbeidsmarkedet. Det gis inn en sysselsettingsprognose, enten eksogent gitt i selve befolkningsmodellen eller fra næringsmodellen.

Forutsetninger om hvordan en ubalanse på arbeidsmarkedet fordeles på flytting, pendling og ledige gis inn eksogent. Dette styrer utviklingen av flytting på regionnivå. Gravitasjonsmodellen for arbeidsmarkedet bestemmer hvordan ut-/innflytting over regiongrensen fordeles på de enkelte kommuner.

Boligbygging og boligtilgjengelighet vil sammen med arbeidsplassutviklingen påvirke befolkningsutviklingen i den enkelte kommune. Gravitasjonsmodellen for boligmarkedet beregner hvordan en ubalanse her vil påvirke flytting og pendling mellom kommuner. Sysselsettingsprognosen gis her inn på kommunenivå, eventuelt kan den gis inn på regionnivå.

REGNA er en modell som kan brukes for å lage næringsanalyser for regioner og enkelt kommuner. Modellene gir blant annet mulighet få å konsekvensberegninger effektene av f.eks. endring i næringssammensetning i en region eller effektene av en større bedriftsnedleggelser eller etableringer. Modellen er godt egnet til å ringvirkningsberegninger og kan også brukes til å lage prognoser for næringsutviklingen for regioner eller enkelt kommuner.

REGNA er en kryssløpsmodell som brukes for å beregne ringvirkninger av en eksogent gitt etterspørsels-utvikling. I REGNA beregnes utvikling i forskjellige typer etterspørsel, produksjon, inntekt, årsverk og sysselsetting fordelt på næringer, og for den regionen man har valgt å se på. Beregningene styres av utviklingen i eksogene etterspørselskomponenter som offentlig konsum, investeringer og eksport til resten av landet og utlandet. Disse representerer generelle styringsvariabler, og kan enten hentes fra regionale nedbrytinger av den nasjonale utviklingen (hentet fra nasjonale beregninger i KVARTS og MODAG), eller legges inn av brukeren. En kan også styre enkeltnæringer i sin helhet, via en rekke faktorer som produksjon, årsverk, produktivitet, eksport osv.

I tillegg kan data for spesielle hendelser, som f.eks. større utbyggingsprosjekt, nyetableringer eller nedleggelser, spesifiseres som egendefinerte aktiviteter. Modellen beregner selv andre typer av etterspørsel som konsekvenser av disse eksogene komponentene. Dette omfatter vareinnsats, vedlikeholdsinvesteringer på bygninger og anlegg, inntekter og privat konsum. I slutt-trinnet beregner modellen utvikling i produksjonsverdi, og via forutsetninger om produktivitetsendring beregnes til slutt årsverk og sysselsetting. Disse størrelsene beregnes for hele regionen under ett, med unntak av aktiviteter som kan være spesifisert for kommuner. Sysselsettingstallene (etter næring) brytes ned til de enkelte kommuner i en ettermodell (shift&share). Disse sysselsettingstallene blir overført automatisk til REGBEF ved «Felleskjøring», og ellers kan de eventuelt legges inn manuelt som arbeidsplassprognose i REGBEF.

Flerregional Pandamodell beregner utviklingen i hele landet fordelt på regioner. Regioninndelingen er fleksibel, basert på aggregering av kommuner, på samme måte som i énregional Pandamodell. Foreløpig er det bare næringsmodellen (økonomidelen) i Pandamodellen som er utviklet til en flerregional modell. I denne flerregionale modellen kombineres énregional Pandamodell med en egen modul for innenlandsk flerregional handel.

I en flerregional modell som dekker hele landet, kan en beregne nasjonale konsekvenser av gitte hendelser i tillegg til de regionale. Dette muliggjør et større perspektiv i forbindelse med konsekvensberegninger, og konsekvenser kan beregnes for alle regioner som er spesifisert i den flerregionale modellen. 

Eksempler på analyser hvor dette kan være relevant er f.eks. konsekvensanalyser av redusert (nasjonal) aktivitet i en næring (f.eks. oljesektoren). Den primære effekten ser en kanskje først og fremst i noen regioner/fylker, men ved hjelp av en flerregional modell kan en analysere konsekvensene for alle deler av landet. Ved hjelp av aktivitetsmodulen kan en også utføre andre typer av simuleringer i flerregional Pandamodell, f.eks. konsekvenser av større utbyggingsprosjekt. Betydningen av utvalgte næringer i utvalgte regioner kan også beregnes på en mer konsistent måte i en flerregional modell. Modellen kan i tillegg til virkninger i utvalgte regionene også beregne spredningseffekter til andre regioner, ved at effekter knyttet til interregional handel ivaretas. Dette er f.eks. gjort i forbindelse med evaluering av differensiert arbeidsgiveravgift.

Omstillingsmodulen er utviklet spesielt for de som jobber med regional omstilling (RO). Den er en brukervennlig inngang til Pandamodellene laget for analyser knyttet til omstilling. Modulen kan benyttes i ulike deler av omstillingsarbeidet for å vurder omstillingsbehov, gjøre standardiserte kvensberegninger eller simulere effektene av en omstillings- og handlingsplan. Resultatene fra omstillingsmodulen kan kombineres med Prognosemodell Rammetilskudd Kommuner (KS-modellen) for å se effekter på kommuneøkonomi.

Regional omstilling er en ekstraordinær innsats for kommuner eller regioner hvor det lokale næringslivet forvitrer eller forsvinner, og mange arbeidsplasser går tapt. Les mer om regional omstilling hos innovasjon Norge: Regional omstilling.

Omstillingsmodulen er utviklet i samarbeid med Innovasjon Norge for å være et verktøy for analysene som fylkeskommunene skal gjøre knyttet til regional omstilling. Modulen kan gi en objektiv beskrivelse av situasjonen i et område som søker om omstillingsstatus. Modulen sikrer god kvalitet i analysearbeidet gjennom tilgang til oppdatert deskriptiv statistikk, standardiserte beregninger av utvalgte indikatorer og godt tilrettelagte konsekvensberegninger for aktuelle omstillingsområder. Gjennomføring av analysene ved hjelp av modulen skal kunne gjøres av alle fylkeskommuner i forbindelse med de oppgaver og ansvar i de har knyttet til regional omstilling.

Omstillingsmodulen består som av følgende hovedverktøy:

– Indikatordelen: Utnytter relevant statistikk fra Panda analyse sin database til å beregne utvalgte regionale indikatorer
– Konsekvensberegningsdelen 1: I avklaringsfasen, som gir mulige konsekvenser for næringsliv og befolkning av at en bedrift eller annen aktivitet avvikles, basert på modellberegninger i Pandamodellen. 
– Konsekvensberegningsdelen 2: I strategi- og forankringfasen og gjennomføringsfasen, som gir mulige konsekvenser for næringsliv og befolkning av en omstillingsplan, er også basert på modellberegninger i Pandamodellen.

I avklaringsfasen utarbeider fylkeskommunen en samfunnsmessig konsekvensanalyse for området som skal søke omstillingsstatus. Analysen skal dokumentere situasjonen for næringslivet og sysselsettingen i det aktuelle området.

Etter initiativ fra Innovasjon Norge ble i 2020/2021 Utviklingsanalysen utviklet som en delmodul av den allerede eksisterende Omstillingsmodulen i Panda. Hensikten er at Utviklingsanalysen skal kunne benyttes som et kvantitativt analysegrunnlag i strategi- og forankringsfasen av regional omstilling. Utviklingsanalysen komplimenterer dermed de øvrige delmodulene i Omstillingsanalysen i Panda som er utviklet med samme hensikt, men primært for avklaringsfasen av regional omstilling.

Formålet med indikatorene er å etablere et situasjonsbilde for en kommune innenfor de ulike indikatorkategoriene, og resultatene Utviklingsanalysen gir kan tolkes videre for å si noe om kommunens handlingsrom, konkurransefortrinn og næringsmessige utfordringer. Bakgrunn for valg av indikatorkategorier med tilhørende indikatorer at de på generelt grunnlag kan si noe om nærings- og arbeidslivets tilstand i den valgte kommunen. De spesifikke indikatorene er valgt ut på bakgrunn av datagrunnlag som er brukt i tidligere Utviklingsanalyser samt innspill fra fagpersoner som jobber med regional omstilling. Datakildene er offentlig tilgjengelig statistikk fra bl.a. SSB, Folkehelseinstituttet og Innovasjon Norge, samt Panda analyses egne statistikker.

Statistikkbanken (Panda-statistikk) er en database som inneholder et relativt omfattende tallmateriale, bl.a. tallserier tilbake til 1980 for demografiske data. All statistikk er gitt på kommune-/bydelsnivå og dekker hele landet. Statistikk fra statistikkbanken kan bearbeides og rapporteres ut ved hjelp av rapportgeneratoren. I tillegg til statistikk inneholder statistikkbanken også modellparametere og data som kun benyttes i modellene. Disse presenteres i faste tabeller, og er derfor ikke tilgjengelig på samme måte som statistikkdata (via rapportgeneratoren).

Noen av datasettene Panda analyse får utlevert fra Statistisk sentralbyrå (SSB) blir utlevert med dispensasjon fra taushetsplikten i Statistikkloven § 2-4 for bruk til offentlig planlegging.  Dette gjelder blant annet data på flytting mellom kommuner, fordelt på kjønn og alder. Disse dataene brukes i beregningene til Pandamodellen, men er ikke synlig for brukere uten utvidet tilgang.

Brukere av Pandamodellen kan etter søknad få godkjennelse tilgang til disse dataene for offentlig planlegging. Ønsker du utvidet tilgang kan du kontakte daglig leder i Panda analyse (dagligleder@pandaanalyse.no) for mer informasjon om vilkårene for utvidet tilgang.