Fylkesprognoser, Rogaland 2013
Innholdsfortegnelse
Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030
 |
Innhold
1. Bakgrunn |
Ansvarlige:
Kari Jøsendal email: kari.josendal@rogfk.no
Torbjørn Rathe email: torbjoern.rathe@rogfk.no
1. Bakgrunn
I 2013 vil enkelte fylkeskommuner i Norge publisere prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov fram til 2030. Prognosene utarbeides ved hjelp av PANDA, som er et regionalt økonomisk-demografisk modellsystem. Pandagruppen eier PANDA, og gruppen består av 17 fylkeskommuner samt Kommunal- og regionaldepartementet.
Prognosene sier noe om hvordan befolkningen og boligbehov i Rogaland kan utvikle seg basert på ulike forutsetninger. Det antas for eksempel at aktiviteten i petroleumssektoren de kommende årene vil ha betydning for både befolkningsutvikling og boligbehov. I tillegg vil innvandringen også være bestemmende for både størrelsen på befolkningen og etterspørsel etter bolig.
I arbeidet med å produsere prognoser kan fylkeskommunene få etablert en mer enhetlig ramme for å vurdere utviklingen innen sentrale samfunnsområder. Dette vil være viktig i forhold til utarbeidelse av ulike planer og strategier innenfor fylkeskommunens ansvarsområder.
2. Sammendrag
Rogaland fylkeskommune publiserer prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov fram til 2030. Prognosene forutsetter at høy aktivitet i næringslivet i Rogaland fortsatt stimulerer til positiv netto innflytting til fylket. På grunn av høy aktivitet i næringslivet antas det at arbeidsledigheten i Rogaland vil holde seg på et lavt nivå framover, og fortsatt ligge under landsgjennomsnittet. Lav arbeidsledighet er også en av faktorene som kan bidra til positiv netto innflytting. Prognosen baseres på at den høye positive nettoflyttingen til Rogaland vedvarer ennå noen år for så å gradvis avta til nivået i perioden før den sterke innvandringen startet. Det forventes fortsatt høy vekst i boligprisene i Rogaland de nærmeste årene. Dette kan bidra til dempe flytting til fylket for enkelte yrkesgrupper.
Prognosene viser at Rogaland vil ha 560 000 innbyggere i 2030. Dette innebærer en befolkningsvekst på 110 000 personer fra 2012 til 2030. Det vil være størst befolkningsøkning i de eldste aldersgruppene. Antall personer over 70 år vil øke fra 38 000 til over 70 000, det vil si med 32 000 personer. Befolkningsveksten i aldersgruppen over 60 år utgjør 44 prosent av den totale veksten.
Når det gjelder framtidig boligbehov, viser prognosene at Rogaland har behov for om lag 53 000 nye boliger innen 2030. Etter 2020 er det spesielt aldersgruppen over 60 år som vil ha behov for nye boliger.
3. Forutsetninger for prognosene
Kapittel 3 presenter forutsetninger for prognosene for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland fram til 2030. Det gjøres forutsetninger om hvordan sysselsettingen vil utvikle seg, framtidig nivå på arbeidsledigheten samt vurderinger av fødselsrater, dødsrater og flytting.
3.1 Sysselsetting
Figur 1 viser utviklingen i sysselsettingen i ulike næringer i Rogaland i perioden 2000 til 2011. Det er en reduksjon i sysselsettingen innen jordbruk, skogbruk og fiske samt industri- og bergverksdrift i perioden. I de andre næringsgruppene har sysselsettingen økt.
Fra 4. kvartal 2010 til 4. kvartal 2011 økte antall sysselsatte i Rogaland med 3,5 prosent i følge SSB.
Sekundærnæringene hadde den største økningen med 3 prosent på landsbasis. Utvinning av olje- og gass samt bygge- og anleggsvirksomhet hadde størst økning med henholdsvis 6,6 og 4,3 prosent. I Rogaland økte sekundærnæringene med 6,4 prosent (kun Oslo og Akershus hadde større økning).
Antall sysselsatte i tjenesteytende næringer økte med 1,8 prosent fra 2010 til 2011 i Norge. Prosentvis økning var størst i Akershus og Rogaland med henholdsvis 3,3 og 2,8 prosent. Den prosentvise økningen var størst innenfor arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, utleie av arbeidskraft og tjenester tilknyttet eiendomsdrift, der alle hadde en økning på over åtte prosent. For offentlige tjenester, som administrasjon, undervisning og helse- og sosialtjenester var økningen på 1,9 prosent. Sjøfart hadde en nedgang på 7,7 prosent.
Aktivitetsnivået i olje- og gass sektoren vil legge sterke premisser for næringsutvikling i Rogaland de kommende årene. I følge Rystad Energy1 forventes en topp i olje- og gassproduksjon i starten på 2020 tallet. Mellom 80 og 90 felt forventes å komme i produksjon innen 2020. På grunn av høy leteaktivitet, høy aktivitet innen nybygg samt store vedlikeholdsutgifter forventes en markant økning i investeringene i olje- og gassektoren.
Samtidig antas en reduksjon i fastlandsinvesteringene og store utfordringer på eksportmarkedet. Dette kan ha en dempende effekt på aktiviteten i næringslivet i Rogaland.
Høy aktivitet i næringslivet i Rogaland kan stimulere til fortsatt positiv nettoflytting til Rogaland. Prognosene om befolkningsutvikling og boligbehov baseres på disse antagelsene. Imidlertid antas at denne trenden avtar i slutten av prognoseperioden.
3.2 Arbeidsledighet
I følge NAV var1,7 prosent av arbeidsstyrken i Rogaland helt ledig i desember 2012. Det var en reduksjon på 7 prosent sammenlignet med samme måned i 2011. I desember 2012 var det 4060 personer som var helt uten arbeid i fylket. Arbeidsmarkedet har vært svært godt i Rogaland i 2012. Spesielt positivt er at de unge og de som har vært ledige i mer enn seks måneder i stor grad har kommet inn på arbeidsmarkedet dette året. Videre har omløpshastigheten i arbeidsmarkedet også vært høy i Rogaland i 2012.
Det antas at helt arbeidsløse i Rogaland i 2013 fortsatt vil være lavere enn landsgjennomsnittet i følge NAV Rogaland. Investeringsnivået i olje- og gass sektoren vil være høyt i 2013, og dette vil bidra til høy sysselsetting.
Grunnet høy aktivitet i næringslivet antas det at arbeidsledigheten i Rogaland vil holde seg på et lavt nivå framover, og fortsatt ligge under landsgjennomsnittet. Lav arbeidsledighet er også en av faktorene som kan bidra til positiv nettoflytting.
3.3 Befolkningsutviklingen
Figur 2 viser befolkningstilvekst i Rogaland fra 1990 til 2011. Fødselsoverskuddet er relativt jevnt i hele perioden. Figuren viser at den største variasjonen i befolkningsutviklingen er nivå på innvandringen. Fra 2006 og fram til 2012 har det vært en markant økning i innvandringen, og dette er i stor grad arbeidsinnvandring.
For å lage prognoser om befolkningstilvekst i Rogaland er det flere størrelser som har betydning. Det må tas stilling til forventet utvikling vedrørende fødselsrater, dødsrater, flytting og innvandring. Å se framover i tid vurderes både ut i fra den historiske utviklingen, samt forutsetninger om hvordan disse størrelsene vil utvikle seg framover.
Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter i ulike aldersgrupper en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flytting som er den viktigste faktoren for å bestemme befolkningsutviklingen i en region.
I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene, og varierer med alderen. Vi får i tillegg nye barn, og fødselsfrekvensene varierer med alderen. Alder ved død innen de ulike alderstrinnene er lik for alle kommunene innenfor en region. Regionen får videre et tilskudd av personer gjennom positiv nettoflytting. For å beregne nettoflyttingen må vi vite mer om hva som styrer denne.
Siden 2006 har nettoflyttingen til Rogaland vært rekordhøy. Figur 2 viser at dette i hovedsak skyldes innvandring fra utlandet. Frem til 2005 var familiegjenforening den viktigste årsaken til innvandring. De siste årene har gruppen med arbeidsinnvandrere vært størst. Prognosen baseres på at den høye positive nettoflyttingen vedvarer ennå noen år for så å gradvis avta til nivået i perioden før den sterke innvandringen startet.
Figur 3 viser at det har vært en jevn utflytting fra Rogaland til Østlandet /Oslo området og en tilsvarende innflytting til Rogaland fra de andre landsdelene. Flytting fra andre steder i Norge til Rogaland utgjør en liten andel av total befolkningsutvikling sammenlignet med innvandring og fødselsoverskudd.
Figur 4 viser total flytting til og fra Rogaland i tidsrommet 2005 – 2011 fordelt på alder. Det framkommer av figuren at det er en liten innenlands utflytting i aldersgruppen 18 til 24 år og en tilsvarende innflytting til Rogaland fra 26-27 års alderen. Figuren viser at i perioden fra 2005 til og med 2011 har totalt 1600 personer på 28 år flyttet til Rogaland. De aller fleste av disse innvandrere. Tilsvarende viser figur 4 at totalt 200 personer på 20 år flyttet fra Rogaland til andre deler av Norge i perioden 2005 til 2011 .
Når det gjelder innvandring fra utlandet ser vi at det i alle aldersgrupper er flere som flytter til Rogaland enn som flytter fra Rogaland. Dette gjelder spesielt i aldersgruppen mellom 25 og 35 år. Flere av innvandrerne er barn, noe tallene for innvandring for aldersgruppen ett til tre år viser.
Flyttetrendene varierer innenfor fylket. Figur 5 viser innenlands og utenlands flytting til Stavanger i perioden 2005 til 2011. I tillegg framkommer også flytting mellom Stavanger og Sandnes. Det er positiv nettoflytting fra utlandet til Stavanger i alle aldersgrupper. Når det gjelder flytting til Stavanger fra andre deler av landet er det flere som flytter til Stavanger enn fra Stavanger i aldersgruppen 18 til 28 år. I de andre aldersgruppene er det flere som flytter fra Stavanger enn til kommunen.
Figur 5 viser at en stor del av den unge befolkningen med små barn velger å flytte ut av kommunen. Mangel på egnede boliger og generelt høyt boligprisnivå antas å være en av hovedårsakene for denne trenden. Som det framkommer av figur 5 flytter mange av disse til nabokommunen Sandnes.
3.4 Boligpriser
Lav arbeidsledighet og høyt lønnsnivå tilsier fortsatt vekst i boligprisene i Rogaland. Dagens lave renter og høy oljepris vil også bidra til at boligprisene holder seg høye i Rogaland.
Tabell 1 viser SSB sine prognoser for endring i boligprisene i Norge i 2013, 2014 og 2015:
Tabell 1. Utvikling i boligprisene.
| Prosentvis økning fra året før. | ||
| 2013 | 2014 | 2015 |
| 6,8 | 6,2 | 5,9 |
Det forventes fortsatt høy vekst i boligprisene i Rogaland de nærmeste årene. Dette kan bidra til å dempe flytting til fylket for enkelte yrkesgrupper.
4. Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov
Figur 6 viser at i 2030 vil Rogaland ha 560 000 innbyggere. En slik utvikling innebærer en befolkningsvekst på 110 000 personer fra 2012 til 2030.
I figur 6 framkommer også alternative utviklingsbaner. Den prikkede linjen viser en befolkningsutvikling uten flytting. Det vil være situasjonen dersom befolkningsutviklingen kun baseres på fødsels- og dødsrater. Befolkningen i Rogaland vil uten flytting være 500 000 personer i 2030. Innbyggertallet vil avta på sikt da fruktbarheten er lavere enn det som kreves for å opprettholde nivået på dagens befolkning.
Den mørke stiplede linjen i figur 6 angir nivå på befolkningen i Rogaland i henhold til Statistisk sentralbyrå sin beregning med middels høy innvandring. Vi ser at befolkningen da vil være 570 000 personer i Rogaland i 2030. Dette utgjør 10 000 flere innbyggere enn det som framkommer ved Rogaland fylkeskommunes egne beregninger.
Den lyse stiplede linjen viser antall personer i Rogaland i 2030 basert på at den høye innvandringen vi har hatt de seneste årene fortsetter fram til 2030. I følge SSB vil det da være om lag 610 000 innbygger i Rogaland i 2030. Det innebærer en befolkningsvekst på 160 000 personer.
Det var i 2012 over 50 000 direkte innvandrere eller barn født av innvandrerforeldre i Rogaland, hvilket utgjør om lag 12 prosent av total befolkning. (Kilde: SSB). Selv om det i forutsetningene i Rogaland fylkeskommune sin prognose antas at at den høye innvandringen fra de siste årene gradvis vil avta, vil innvandring fra utlandet utgjøre en stor andel av total befolkningsvekst frem mot 2030. Gruppen innvandrere og barn av innvandrerforeldre vil vokse til nærmere 120 000 personer i Rogaland i følge SSB, og dermed utgjøre over 20 prosent av total befolkning i fylket innen 2030.
4.1 Befolkningsveksten fordelt på alder
Figur 7 viser befolkningen i Rogaland i 2012 og 2030 fordelt på 10 års aldersgrupper. Det er størst befolkningsøkning i de eldste aldersgruppene. Aldersgruppen over 70 år vil øke med om lag 32 000, fra 38 000 til over 70 000.
Fram til 2030 er det aldersgruppen mellom 70 og 80 år som vokser mest.
Figur 8 viser at befolkningsveksten for aldersgruppen over 60 år utgjør 44 prosent av den totale veksten. Aldersgruppen over 75 år vil stå for 18 prosent av befolkningsutviklingen fram mot 2030.
4.2 Boligbehov
En befolkningsvekst på 110 000 innbyggere innebærer et boligbehov på om lag 53 000 nye boliger innen 2030. Figur 9 viser at det etter 2020 er spesielt aldersgruppen over 60 år som har behov for nye boliger.
Figur 10 viser at i dag utgjør eneboliger 60 prosent mens boliger i blokk utgjør 12 prosent av alle boliger i fylket. I byområdet på Nord-Jæren og i Haugesund er dette imidlertid i ferd med å endre seg. Knapphet på sentrumsnære boarealer i tillegg til endringer i husholdnings- og aldersstruktur vil føre til at en stor del nybygging vil måtte komme som leiligheter i blokk eller rekkehus.
Det var i 2011 om lag 176 000 boliger i Rogaland i følge beregninger i Panda. Fordelt på husholdningstyper utgjør gruppen husholdninger med barn 32 prosent, gruppen aleneboende utgjør 36 prosent og gruppen andre husholdninger utgjør 32 prosent. Gruppen andre husholdninger består av par uten barn, enfamiliehusholdninger med voksne barn og flerfamiliehusholdninger (det vil si husholdninger med to eller flere familier) uten barn.
Figur 11 og 12 viser behovet for nye boliger frem mot 2030 fordelt på de samme husholdningstypene. Gruppen husholdninger med barn utgjør kun 19 prosent av totalt boligbehov, mens gruppene aleneboende og andre husholdninger tilsammen utgjør 81 prosent.
Figur 12 viser at det etter 2020 hovedsaklig er gruppen aleneboende og gruppen andre husholdninger som har behov for nye boliger. Hovedårsak til økt boligbehov for gruppen andre husholdninger vil være den sterkt økende andel eldre. Andre årsaker kan være økende antall flerfamiliehusholdninger.
